Fødsel

Trym
Man trodde at man skulle være mer forberedt med barn nummer 2 men den gang ei.

Det var fredagsmorgen og vi hadde levert Brage i barnehagen i 7 tiden (han pleier som oftest og stå opp klokka 6) når vi kom hjem fant Glenn ut at han kom ingen vei denne dagen da magen hans hadde slått krøll på seg (ikke noe moro å ha omgangssyke på jobben) Så begge gikk tilbake i sengen, men der fikk jeg ikke vært veldig lenge.

Klokka 8 la jeg merke til noe kjent, så jeg stod opp og der satt jeg igjen i sofaen og telte minutter, sekunder og disse riene eller var det kynnere. Det var jo tross alt 4 dager igjen til termin og Brage kom jo 8 dager over tiden så jeg var vel ganske sikker på at kroppen lurte meg igjen. Så da måtte jeg ringe enda en gang til sykehuset for å dobbel sjekke hva dette var og jo da fødselen var i gang.

Fikk vekket Glenn som var helt grønn og super dårlig. Vi dusjet og rasket med oss ymse ting i en fei og dro til sykehuset. Der hadde de all verdens tid, masse ledige plasser på fødestuer så jeg kunne skrike for all min hals hvis jeg følte for det. Men gud så kjedelig det var, det tok jo så uendelig lang tid denne modningstiden, kanskje hadde det noe med at jeg tok meg et bad???

Vi har ikke badekar hjemme og her hadde jeg muligheten så klart jeg ikke kunne la den sjansen gå fra meg, så der duppet jeg som en hval mens Glenn satt på en stol med hodet i fanget og så ikke bra ut stakkars.

Til slutt var det nok bading, fryktelig kjedelig når riene ikke plukker seg opp, så da var det opp å stå.

Ja da kan man si at det skjedde ting ja, herre min hatt for en berg og dal bane.

Jeg vet ikke hvorfor men det gjorde faktisk ikke vondt å føde Brage selv om han satt fast og ting ble litt kronglete for oss begge, men med han her……. Åh hjelpe meg la meg si det slik jeg skal aldri føde igjen, det er det verste jeg har vært med på, noe så vondt.

Jeg tror jeg aldri har opplevd noe lignende og kommer vel aldri til å oppleve noe slikt igjen (får da virkelig håpe på at jeg aldri får oppleve det igjen) Så der lå jeg da til slutt og skulle få ut denne lille gutten og fikk fullstendig panikk, jeg holdt pusten, presset når jeg ikke skulle presse og så klart presset ikke når jeg skulle, fullstendig krise og hele greiene ble bare rot. Men ikke nok med det ved min side stod det en tapper mann som var så kvalm at han ikke helt viste hva han skulle gjøre av seg. Men han holdt ut og hjalp meg så godt han kunne.

Men til slutt så kom han da ut og som han lignet sin storebror. Helt utrolig vakker var han, men det var ingen Oskar som vi hadde tenkt, nei det var nesten at vi kalte han Brage igjen.

Hmmm hva skulle vi kalle denne lille gutten??? Når vi hadde en gutt med et så sterkt norrønt navn så måtte vi jo ha et norrønt navn på neste mann også og da ble det til navnet Trym.