Hus

Ja da har vi blitt gjelds slaver til de grader.
Vi er nå stolte eiere av 1 hus med 3 soverom og 2 flotte bad.
Peis stuen er jo heller ikke å ymse av, bare få inn våre egne møbler og gardiner slik at det blir vårt hjemme koselige sted.

Er ikke dumt dette her?

Først er det 2 uker i Hellas (litt dårlig timing, men men) ferie trenger vi jo alle. Vi reiser den 17 september.

Egentlig skulle vi ha fått lagt ut leiligheten til salgs mens vi var på ferie men det rekker vi ikke da det er 1 uke igjen og masse som må flyttes og fikses.

Men dagen etter vi kommer hjem så starter vi med å flytte de tingene som vi må ha ut til fotografen kommer for å ta bilder av leiligheten til salget.

Men jeg må jo være ærlig og si at jeg har pakket 4 esker allerede med ting fra kjøkken og diverse ting og tang.

Jeg kommer til å kaste masse klær i sekker som jeg vet vi ikke kommer til å bruke i ferien eller når vi kommer hjem og pakke ned nesten alt som vi ikke trenger.

Oppe i mitt lille hodet surrer det så masse nå for tiden. Det er snakk om å bytte peiser, pakke til ferie, handle inn klær til barnehage, pakke ned masse i leiligheten, passe på at Trym har det godt og at Brage får nok søvn og mat, i tillegg må vi få solgt leiligheten fort som fy.

Men jeg skal vel egentlig bare ta det med ro for jeg vet jo at det ordner seg til slutt.

Vi kommer oss på ferie, jeg klarer å pakke ned masse ting og tang før vi reiser, det kommer ikke til å se ut her hjemme men det gjør jo absolutt ingenting, VI SKAL JO PÅ FERIE.

Ellers over til gutta boys, Brage er i så mye bedre humør for tiden (fortsatt like utålmodig når han blir sulten) han sover i 1,5 time i barnehagen og det hjelper så mye på humøret hans når han kommer hjem, greit nok han sovner ikke med det første når han legger seg kl 7 men han gråter iallefall ikke seg selv til søvn.

Trym desverre har blitt til det verre synes jeg men det har blitt i litt kortere periode. Nå har han super vondt i 1 time ca men det forandrer seg for hver dag.

Vi har hatt 2 dager med masse smil og null vondt og så får vi et skikkelig slag i ansiktet med skikkelig sår gråt og jeg har vondt langt ned i hjerte rota ettersom vi ikke vet eller klarer å hjelpe han.

Så nå håper Glenn og jeg at Trym har en magisk 4 måneders grense ettersom den magiske 3 månedersgrensen ikke fungerte på han.

Så nå ligger Trym her på sofaen mellom oss på magen og sover litt og vi håper på at han sover mer enn 15 minutter.